Lene Svenning (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

Mer enn 30 prosent av arbeidsplassene i blant annet varehandelen vil være borte innen 2030 som følge av ny teknologi, som for eksempel selvbetjeningskasser. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Men det får ikke HK-leder Trine Lise Sundnes til å miste nattesøvnen.

– Våre folk vil jo gå rundt i butikken og yte service. Mindre tid i kassa gjør ingenting. Med ny teknologi vil de ansatte få mer tid til kundepleie og mersalg, framholdt hun på et debattmøte om nettopp utviklingen av varehandelen, arrangert av HK og Virke under Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

Mer service

Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, stoler ikke helt på tallene fra SSB-rapporten.

– Jeg tror ikke det vil føre til veldig mange færre arbeidsplasser. Digitaliseringen vil derimot bety at vi får andre funksjoner i varehandelen enn i dag. Vi vil få behov for bedrifter som yter mer service til kundene. Og det kommer til å poppe opp nye bedrifter og nye muligheter, sier hun.

Madsen tror endringene i bransjen vil føre til andre krav til arbeidstakerne.

– Den største utfordringen er at flere må tilegne seg ny kunnskap. De ansatte må være villige til å tilegne seg det, sier hun.

Ingen maskinknuser

Med seg i debatten hadde partene med seg blant andre Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet og leder i utdanningskomiteen på Stortinget. Han tror bransjen vil tilpasse seg endringene.

– Norsk fagbevegelse er helt fantastisk på den måten at vi aldri har vært «maskinknusere». Vi har alltid jobbet medstrøms når det gjelder ny teknologi, sørget for kompetansebygging, og passet på de prinsippene som gjelder for arbeidslivet; som faste ansettelser. Det har vært en fordel for konkurransekraften til Norge, og også for norske arbeidstakere. Økningen av produktiviteten har vært enorm, og det har ført til høyere lønninger og bedre levestandard, påpeker han.

Mer utdanning til butikkansatte

Giske tror en nedgang i antall arbeidsplasser i varehandelen, vil føre til økning i andre bransjer.

– I framtida vil sysselsettinga øke mest i yrker i omsorgssektoren, men også i serviceyrker som bedriver personlig service. Om 15 år kommer det for eksempel ikke til å sitte folk og scanne varer i en kasse, det vil bli automatisert, tror han.

Også Giske mener varehandelen vil utvikle nye arbeidsoppgaver.

– Folk som ikke har så mye utdanning må bli en del av etter- og videreutdanningssystemet. Vi må slå ring om butikkmedarbeideren, og sørge for at hun og han er i stand til å ta del i det framtidige arbeidsmarkedet når omstillingen kommer, sier han.

Aldri ferdig utdanna

Henrik Asheim, stortingsrepresentant fra Høyre, pekte på at det ikke bare er i varehandelen at den teknologiske utviklingen fører til endringer i arbeidsmarkedet. Det fører også til endringer i utdanningsmønstrene.

– I dag defineres du som mislykka hvis du er 19 år og ikke har fullført 13 år på skolen. Du anses som ferdig utdanna som 26-åring. Slik kommer det ikke til å være i framtida. Det er slutt på å ha ett yrke og én karriere. I framtida kommer folk til å ha flere karrierer, sa han.