Forskriften om databriller vurderes:
Eksperter vil at ansatte skal få arbeidsbriller
En gruppe synseksperter mener at alle ansatte bør ha krav på gratis databriller, også de som jobber i kassa.
GRATIS DATABRILLER?: Kassemedarbeider Wenche Mattson har selv betalt for sine egne databriller. Snart blir det klart om retten til gratis synsundersøkelse og databriller også skal gjelde Mattsons yrkesgruppe.
Martin Guttormsen Slørdal
lene.svenning@lomedia.no
Arbeidstakere som jobber foran en dataskjerm har rett til å få dekket både synsundersøkelse og databriller av arbeidsgiveren. Det er slått fast i en forskrift. Men er de moderne kasseapparatene i butikkene å betrakte som dataskjermer, slik at også de som jobber i kassa har de samme rettighetene?
Det forsøker Direktoratet for Arbeidstilsynet å få brakt på det rene etter at de har fått en rekke henvendelser om dette. Direktoratet har bedt om og nylig fått en vurdering fra Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Skiller ikke mellom ulike dataskjermer
Ekspertgruppen mener dagens forskrift og tilhørende veiledning er relativt god, og påpeker at den ikke skiller på ulike dataskjermer. Det ser heller ikke ekspertene noen grunn til å gjøre «basert på den omfattende forskningen som eksisterer på helseplager assosiert med skjermbruk», skriver de i sin vurdering.
Arbeid foran en dataskjerm er krevende både for synet og for nakke-, skulder- og ryggmuskulatur, påpeker ekspertene. Det gjelder spesielt for arbeidstakere som har passert 40–45 år. Da svekkes synet for de aller fleste, og et behov for en egen databrille kan melde seg. Det er ikke det samme som lesebriller.
I veiledningsheftet som følger dagens forskrift om databriller heter det at forskriften gjelder for arbeidstakere som jevnlig jobber ved en dataskjerm – men det betyr ikke at det må være daglig.
Tilpasset arbeidsbrille
Ekspertgruppa viser til en svensk forskrift for belastningsergonomi. Den sier at arbeidsgiverne rett og slett skal sørge for arbeidsbriller til de som trenger det. En slik vid regulering vil også være formålstjenlig i Norge, mener ekspertene.
– Mener dere at ansatte som jobber i kassa også bør ha rett til å få dekket utgifter til briller?
– Indirekte gjør vi det. Det avhenger av hvordan arbeidsplassen er utformet med hensyn til synsergonomi, og hvorvidt vanlige briller vil fungere godt nok eller ikke. Å se godt i arbeidssituasjonen er viktig for å kunne yte maksimalt og for å unngå muskel- og skjelettplager. For enkelte vil en individuelt tilpasset arbeidsbrille være løsningen. Vi anbefaler at man i større grad vektlegger den enkelte arbeidsplass’ utforming og synsmessige utfordringer, slik den svenske forskriften gjør.
Det sier Magne Helland, dosent ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Høgskolen i Sørøst-Norge, en av ekspertene som har gjennomført den arbeidsmiljøfaglige vurderingen.
Venter på svar
Direktoratet for Arbeidstilsynet har mottatt vurderingen fra ekspertgruppa, men er ikke ferdige med å behandle denne saken. Det opplyser avdelingsdirektør Gry Singsaas.
Imens venter Wenche Mattson på svaret. For mer enn to år siden ba kassemedarbeideren om at arbeidsgiveren hennes, Coop Sørvest, skulle betale for synsundersøkelse og databriller, slik kollegene på kontoret fikk. Mattson strevde med hodepine etter at Coop Obs Amanda i Haugesund installerte nye dataskjermer i kassene.
Arbeidsgiveren ville imidlertid ikke betale for Mattsons brille, og viste til en tidligere forskrift hvor kassearbeid var unntatt regelen om databriller.
Snart kommer svaret på hvem av dem som har rett. Wenche Mattson har kjøpt seg databriller for lengst.
Les Wenches historie: Wenche trenger briller i kassa - men hvem skal betale?
Dette sier forskriften:
• Arbeidstakere som jevnlig og som i en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:
• Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene gjør det nødvendig.
• Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.
• Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.
Kilde: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, paragraf 14.4., Arbeids- og sosialdepartementet
Flere saker
Alma lurte på hvorfor hun ble deprimert hver måned, uten noen grunn. Da hun fikk vite om PMS, begynte bitene begynte å falle på plass.
Maud Lervik
Alma (24) jobber ikke når hun har sterk PMS
Jan Kåre Ness
Nå er Kiwi-ansatte Joakim (29) sikret flere hundretusener mer i pensjon
Karl Johan. Illustrasjonsfoto.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre-byrådet vil ha søndagsåpent i Oslo. Dårlig utreda «makkverk», mener Ap
Gratis julebord er ingen selvfølge. Er du blant dem som slipper å punge ut?
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
Brian Cliff Olguin
Dårlig lønn og uforutsigbare vaktplaner gjorde at Elkjøp-ansatte tok grep
Dette sier forskriften:
• Arbeidstakere som jevnlig og som i en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:
• Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene gjør det nødvendig.
• Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.
• Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.
Kilde: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, paragraf 14.4., Arbeids- og sosialdepartementet