Sidsel Valum

Initiativtaker til Kvinner på tvers, Siri Jensen, åpnet konferansen med å rette blikket mot et kriserammet Europa. Hun minnet om at det er store nedskjæringer i offentlig sektor i mange land og stor arbeidsløshet, ikke minst blant unge.

Tema for årets konferanse var retten til arbeid, lønn å leve av og arbeidstid å leve med.

– Norge er foreløpig utenfor den store krisa, sa Siri Jensen, og la til at det er viktig å styrke fagbevegelsen, og at det nå er ekstra viktig å jobbe for at retten til arbeid skal gjelde alle.

– Da står vi sterkere når krisa slår inn over oss, sa Siri Jensen.

Kvinnekrav nummer 1

Kvinner på tvers jobber for enhet og samarbeid på tvers av ulike skiller, bakgrunn, og nasjonal opprinnelse. Konferansen varte i to dager og samlet 80 deltakere.

– Jeg har bestandig ment at Kvinner på tvers er et veldig flott initiativ, på tvers av privat og offentlig sektor, som mobiliserer både organiserte og uorganiserte. Dere har holdt stand, stått på og ikke gitt dere. Dere er som kjerringa mot strømmen, og det takker jeg dere for, sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla, som var invitert til åpningen av konferansen.

Valla påpekte at innvandrerkvinner og funksjonshemmede er de gruppene som sliter mest for å få jobb, og mente retten til heltidsstillinger er den viktigste saken for kvinnekampen i dag. Hun talte varmt for sekstimersdag og 30-timersuke.

Ønsker 30-timersuke

– Jeg er ikke enig med Gerd Liv Valla i at vi bør ha sekstimersdag. Det er døden i bøtta, fordi det betyr firedeling av dagen, og pasientene drar ikke hjem. Men 30-timers uke hadde vært flott, sa førstelektor og organisasjonspsykolog Nina Amble ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Amble poengterte at det ikke er ledere alene som skaper arbeidsmotivasjon, men at vel så viktig er gode arbeidsoppgaver og det hun kalte «selvledelse», nemlig at ansatte får rom til å finne de riktige løsningene på arbeidsoppgavene selv.

Som eksempel nevnte hun en situasjon som mange opplever vanskelig i arbeidet med eldre, nemlig at enkelte eldre vegrer seg mot å bade og dusje. En ansatt hadde tenkt over hvordan han skulle få en eldre, dement mann til å bade. Han fant ut at det kanskje ikke var vanlig i mannens yngre dager å bade hver dag, men at det nok var vanlig ved store høytider og helligdager, og at det da også gjerne ble tatt på rent tøy. Han begynte derfor å legge fram rent tøy til mannen før det ble snakk om bading og dusjing, og mente at det hjalp.

Omsorgstjenestene må endres

– Skal læring, utvikling og mulighet til selvledelse bli en realitet, må organiseringen av arbeidet være slik at alle får mulighet til det i sitt daglige arbeid, sa Amble.

– Det trengs et paradigmeskifte i helse- og omsorgstjenesten, med satsing på å utvikle erfaringskunnskap knyttet til den situasjonen de ansatte er i. «Skolsk» kunnskap fra skolebenken er på mange måter ut, mente hun.

For å få tid til erfaringslæring, framhevet hun betydningen av å gjøre noe med dagens arbeidsplaner og turnuser.

– I dag skal veldig mye presses inn i tidsrommet mellom klokken 8 og 16. Vi har et A-lag og et B-lag i helsesektoren, med dem som sitter på de gode arbeidstidsordningene og dem som får det som blir igjen. En turnus skal vare livet ut, og vi må tørre å se på dette med deltid, sa Nina Amble.

Heltid vanlig i Finland

Amble arbeider med forskning som sammenligner forholdene i helsesektorene i Norge og Finland.

Konklusjonen er at Norge er et deltidsland, mens Finland er et heltidsland, som har en arbeidskultur for heltid, gode barnehager, varmt måltid i skolene, samt at kvinner ansees som like gode og kompetente som menn.

Norge har ifølge Amble en arbeidskultur for deltid, heltid er for tungt, varm mat i skolen latterliggjøres og vi har en kultur for stakkarsliggjøring. 41 prosent av norske kvinner jobber deltid, mens 18 prosent av finske kvinner jobber deltid. 58 prosent i eldreomsorgen jobber deltid i Norge, mens 10 prosent gjør det samme i Finland. Sykefraværet i Norge (7,8 prosent) er dobbelt så høyt som i Finland (tre prosent).

Markedsretting av sykehusene

– Helsesektoren egner seg ikke for pisk og gulrot, sa Eli Berg, tidligere overlege ved Senter for helsefremmende arbeid ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hun presenterte innholdet i sin bok «På helsa løs. Økonomifokuset i norske sykehus.» Der beskriver og analyserer hun omorganiseringen ved Ahus siden og resultater av intervjuer med over 80 ansatte leger og pleiere, som hun fulgte i en fireårsperiode.

Boka er en dokumentasjon på hvordan New Public Management (NPM) blir rådende for alt fra arkitektur til tanker rundt bruk av IT og organisering av de ansatte i sykehuset. Hun påpekte også hvordan NPM påvirket språket og bruk av begreper.

Teknisk språk overtar

– Venteliste er blitt ordrereserve. Når jeg møter tidligere kolleger i korridorene sier de at de har dårlig tid fordi de må inn til «produksjonen». Gjørv-kommisjonens rapport var en gave, den åpnet opp diskusjonen om New Public Management. Vi må få en bred diskusjon i hele samfunnet, sa Eli Berg.

Innlegget hennes ble fulgt av en engasjert debatt, og mange i salen tok ordet: En ansatt i Vox fortalte hvordan arbeidet hennes gikk ut på å telle for å oppfylle ulike mål, og at hun opplevde det som meningsløst arbeid. Det ble sagt at i Nav er det om å gjøre å registrere hvor mange samtaler ansatte har med klienter per dag, og at de måles på det i stedet for om de greier å hjelpe klientene.