RAGNHILD HEYERDAHL

hk-nytt@lomedia.no

– Hallo! Er du på senteret fortsatt?

En damestemme får Kenneth Mørk til å snu seg. Han går bort til kassa hvor det for øyeblikket er få kunder, smiler og spør hvordan det går. Damen bak disken har mye på hjertet. Forholdet til sjefen er vanskelig; de ansatte er lei. Mørk tar seg god tid til å lytte. Han har vært her flere ganger. Han har fått en god tone med de som jobber her, og vet hva de har å stri med. Målet nå er tariffavtale. For de ansatte handler det ikke så mye om lønn, men om trygghet og medbestemmelse.

Nordens største kjøpesenter

Vi er på Sørlandssenteret i Kristiansand. Nordens største kjøpesenter – i hvert fall om en skal måle størrelsen i areal. Kenneth Mørk har så smått begynt å gjøre seg kjent med de 195 butikkene og de ansatte som jobber der. De neste tre årene skal han tilbringe svært mye tid innenfor disse veggene.

Sammen med Beate Tvedt Johannessen fra Bergen er han motoren i Handel og Kontors nye kjøpesentersatsing. Med kampanjemidler fra LO har HK tatt mål av seg til å rekruttere 2.000 nye, varige medlemmer og opprette 60 nye tariffavtaler i løpet av de tre årene prosjektet skal vare. Hovedinnsatsen rettes mot sju kjøpesentre: Sørlandssenteret og Harebakken senter i Agder-fylkene, samt fem sentre i bergensområdet: Bergen Storsenter, Sartor, Vestkanten, Horisont og Åsane. Kenneth Mørk er mannen som skal gjøre sine hoser grønne på de to første. Det har han allerede vist seg ganske god til.

Tariffavtale i sikte

Vi går inn i en liten, sterkt opplyst Telia-butikk i den nyeste, mest moderne delen av senteret. Mørk strener rett bort til mannen i kassa og spør etter en han vet er organisert. Han er visst ikke inne, men John Åteigen, som står bak disken, er også HK-medlem.

– Hvor mange tror du vi kan få med her, spør Mørk.

– Jeg tror vi kan få med alle, svarer Åteigen kjekt.

En god start på formiddagen. Mørk forteller hvordan de kan melde seg inn, og legger igjen e-postadresse og telefonnummer.

– Med én gang alle har meldt seg inn, så sender dere en beskjed til meg. Da fikser vi en avtale. Jo før, dess bedre, for du tjener under tariff, sier han.

John Åteigen nikker blidt. Han har 368.000 kroner i fastlønn, forteller han.

– Han ville fått minst 420.000 kroner med tarifflønn, sier Mørk på vei ut av lokalet.

Hjørnesteinsbedrifter

– På mange kjøpesentre er det antakelig et sted mellom 2.000 og 4.000 ansatte på heltid eller deltid. Det betyr at vi snakker om hjørnesteinsbedrifter i bydelene og i kommunene, sier Ståle Dokken, spesialrådgiver i LO.

Han har store forhåpninger til hva Handel og Kontors kjøpesenterprosjekt kan bidra med. Andelen organiserte i varehandelen er lav. Knapt hver fjerde arbeidstaker er organisert. Samtidig har ansatte i kjøpesentre færre påvirkningsmuligheter over sin egen arbeidshverdag enn ansatte i andre butikker. Mye makt ligger hos senterledelsen.

– Vår tariffavtalepart er butikkledelsen ved den enkelte butikk i senteret, men utfordringen er at det ikke er arbeidsgiveren i den enkelte butikk som fastsetter åpningstider, men senterledelsen. Det betyr at vi har svært liten mulighet til å påvirke HMS-arbeid, åpningstider og så videre, forteller Christopher Beckham, 2. nestleder i Handel og Kontor.

Derfor er ett av de langsiktige målene med prosjektet å danne et LO-utvalg og et felles verneombud på kjøpesentrene. Tanken er å få på plass organer for å diskutere endringer i arbeidsvilkårene ved senteret. Da trengs det sterke klubber.

– Den norske modellen er nesten fraværende på kjøpesentrene. Det vil vi gjøre noe med gjennom dette prosjektet, sier Ståle Dokken.

– Så vidt meg bekjent finnes det ikke en eneste senteravtale i Norge. Klarer vi å få til det, har vi pløyd ny mark, legger han til.

Gjennomsiktig

Kenneth Mørk vet at det er langt dit. På Sørlandssenteret finnes 195 butikker. Kun ni har tariffavtale, og to av dem står nå i fare for å miste den.

– Jeg opplever at det er mye vanskeligere å organisere på kjøpesentrene enn ellers i varehandelen. Det er mer gjennomsiktig her, med butikker overalt. Når jeg kommer inn med brosjyrene mine, ser alle det.

I tillegg kommer makten som sentrene har over den enkelte butikk, mener Mørk.

– Hva senterledelsen bestemmer, kan bli et være eller ikke være for butikkene. Det preger særlig butikksjefene, men også de ansatte, sier han.

Redd for sanksjoner

Vi svinger inn i en butikk som foreløpig er tom for kunder så tidlig på formiddagen. Kenneth Mørk har vært her flere ganger før. Han har vervet alle de ansatte til HK. Nå vil de kreve tariffavtale.

Mørk prater jovialt med kvinnen i kassa. Gir henne skjemaer for krav om tariffavtale. Viser og forklarer hva som må fylles ut. Kvinnen virker stresset når fotografen drar fram kameraet. Hun vil ikke la seg avbilde, og Mørk må gjentatte ganger love at ingen bilder skal kunne identifisere butikken hun jobber i.

– Hun er engstelig, og med god grunn. Så vidt jeg vet er det ingen flere organiserte i hele denne kjeden, sier han når vi er vel ute av butikken.

De ansatte frykter sanksjoner, og er opptatt av å ha det formelle i orden før kravet reises, forklarer han.

Under tariff

Før vi forlater senteret, stikker han innom en forretning han ikke har vært i før. Vi blir enige om at journalist og fotograf venter utenfor.

Det tar lang tid før han dukker opp igjen. Da har han med seg godt nytt.

– Jeg fikk en god prat med to av damene der. De tjener langt under tariff, og de var sikre på at vi vil kunne verve fire-fem til, slik at de kan kreve avtale.

Etter bare få måneder i sving som prosjektsekretær, er fire-fem nye avtaler underveis. Fortsetter det i samme tempo, skal prosjektsekretærens eget mål være innen rekkevidde: 20 avtaler i løpet av året, bare på dette ene senteret.

hk-nytt@lomedia.no