Martin Guttormsen Slørdal
Trakassert av sjefen, måtte slutte i jobben
Sex-kommentarer og fysisk trakassering ble en del av arbeidsdagen.
martin.slordal@lomedia.no
Allerede under jobbintervjuet merket HK-medlemmet at det var noe som ikke stemte. Butikksjefen la hånden på låret hennes under intervjuet da han fortalte om lønn og opplæring. Hun syntes situasjonen var veldig ubehagelig, men turte ikke si ifra der og da. Kvinnen fikk jobben, men med på «kjøpet» fulgte en slibrig sjef. Arbeidsdagene ble preget av seksuelt ladede kommentarer og tekstmeldinger. Hun fikk telefoner til alle døgnets tider og ble fysisk trakassert. Det ga seg ikke før den unge kvinnen ble syk og måtte slutte i jobben som butikkmedarbeider.
Uønsket oppmerksomhet
I likestillingslovens paragraf 8 står det svart på hvitt; seksuell trakassering er forbudt. Med seksuell trakassering menes «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer».
Til tross for forbudet er det mange som opplever å ikke få være i fred på jobben. I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2013 viser tallene at 10 prosent av alle ansatte i salgs- og serviceyrker blir utsatt for seksuell trakassering to eller flere ganger i måneden. Fire prosent av ansatte i kontoryrker opplever det samme. I en undersøkelse gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitetet i Bergen i 2012, går det fram at hver sjette norske arbeidstaker, av begge kjønn, har blitt utsatt for seksuell trakassering i en eller annen form på arbeidsplassen.
Trodde det var en spøk
HK-Nytt møter den tidligere butikkmedarbeideren en formiddag i februar. Hun ønsker å være anonym. HK-medlemmet sier hun er sliten og psykisk nedbrutt på grunn av episodene i butikken hun var ansatt i. Hun begynte å jobbe der våren 2013 og sluttet høsten 2014. Østlandskvinnen viser oss noen av meldingene som tikket inn rett etter at hun hadde begynt i butikken. «I miss you» og «Jeg trenger deg», lyder to av meldingene.
– Jeg trodde det var en spøk, men skjønte etter hvert at det var det ikke, forteller HK-medlemmet.
Butikksjefen begynte også ringe henne når hun ikke var på jobb, gjerne på kveldstid. Han spurte om hun ville være med på en date eller på ferie, bare de to. Hun avslo tilbudene og tenkte at han ville holde seg unna. Men det gjorde han ikke. I butikken kom sjefen også med tilbud om giftemål.
Fysisk trakassering
Østlandskvinnen forteller at sjefen ofte ønsket å prate med de ansatte om problemene han og kona hadde på hjemmebane. Han fikk de ansatte nærmest til å synes synd på ham.
– Det er fælt å si det, men jeg fikk en slags medfølelse for ham. Jeg ble nesten som psykologen hans, forteller kvinnen.
I en periode flyttet butikksjefen inn på pauserommet i butikken. En dag HK-medlemmet var på jobb, ville han vise hvor i butikken han hadde soverom.
– Jeg sa at jeg ikke ville være med ham inn på pauserommet. Han dro meg nærmest inn, låste døra og slukket lyset. Der inne begynte han å ta på kroppen min. Jeg tenkte at han kom til å rive av meg klærne og at det var slutt på livet mitt, forteller hun.
Tunge dager
Kvinnen klarte å dytte butikksjefen unna, låse opp døra og komme seg ut. Hun ble borte fra arbeidsplassen i mange dager etter denne episoden, og fikk kollegene til å ta vaktene sine. Hun hørte ikke noe fra butikksjefen på en stund. I ettertid kunne flere av kollegene fortelle henne om liknende episoder som de ble utsatt for.
– Han tok oss på rumpa når vi plasserte ut varer i butikken. Jeg ga klar beskjed om at dette ikke var greit. Ikke mot meg eller noen av de andre ansatte, sier hun.
Butikksjefen kunne svare med at hun var hans, og at han kunne gjøre akkurat som han ville. Hun sier at kollegene ikke turte å si ifra i frykt for å miste jobbene sine.
Ble syk
Høsten 2014 orket hun ikke å jobbe i butikken mer. Hun ble sykmeldt før hun sluttet for godt. I dag går den unge kvinnen til psykolog for å få hjelp til å takle det hun opplevde. HK-medlemmet får arbeidsavklaringspenger fra Nav og håper hun blir frisk nok til å komme tilbake i arbeidslivet.
– Noen ganger tenker jeg at det var min feil. Jeg får en slags skyldfølelse for at alt dette skjedde, enda jeg vet at den eneste som gjorde noe galt var butikksjefen, sier hun.
Kvinnen bør anmelde saken
Claus Jervell mener HK-medlemmet ikke bør finne seg i butikksjefens oppførsel.
– Hun bør få støtte av fagforbundet sitt til å vurdere å politianmelde dette, sier Jervell, som er seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Han råder kvinnen til også å rapportere hendelsene til bedriftens hovedkontor, hvis det finnes.
– Slike handlinger bør få konsekvenser for butikksjefen. Hvis man ikke melder ifra, vil han kunne fortsette med trakasseringen. Et slikt arbeidsliv kan vi ikke ha, sier Jervell.
Få rutiner
Claus Jervell forteller at det generelt sett er svært få arbeidsplasser som har gode rutiner for hvordan de skal takle slike saker.
– Ombudet er bekymret for at arbeidsgiverne ikke tar ansvar og får på plass gode systemer for hvordan saker med seksuell trakassering på arbeidsplassen skal håndteres, sier han.
Arbeidsgiver kan bli dømt
Det er domstolene som håndhever forbudet mot seksuell trakassering, mens LDO håndhever arbeidsgivers plikter til å hindre og forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen.
– Ombudet kan vurdere om arbeidsgivere har brutt pliktene sine, og det har vi gjort i mange saker, sier Jervell til HK-Nytt.
Varsle ledelsen
Hvis du selv opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen, eller vet om andre som gjør det, foreslår ombudet at du varsler lederen din. Enten direkte, gjennom tillitsvalgt eller verneombud. Du må begrunne hvorfor du varsler med utgangspunkt i hva du har opplevd eller vet at andre har opplevd. Hvis saken ikke løses må det meldes fra til Arbeidstilsynet eller bedriftens hovedkontor.
Diskuter på forhånd
Jervell påpeker at der det er påstander om seksuell trakassering, er lederen pliktig til å få fram fakta fra begge parter i saken. En leder skal også sikre at trakasseringen stoppes.
– Dette er saker som er ubehagelig for alle parter å ta tak i. Arbeidsgiverne plikter å gi HMS-ansvarlige, verneombud og tillitsvalgte kunnskap om hvordan man håndterer dette. Man må ha diskutert hva man gjør på arbeidsplassen før man står midt i en sak som handler om seksuell trakassering, sier rådgiveren.
På helsa løs
Jervell sier at den som blir utsatt for seksuell trakassering nesten alltid blir den svake parten i saken, uansett hva de velger å gjøre. Ofte blir det ord mot ord, og det er ikke vitner til trakasseringen. Mange velger å droppe å si ifra om trakasseringen fordi de frykter å miste jobben.
– Det ender som regel med at den trakasserte blir syk eller slutter i jobben, sier Jervell.
– Sjokkerende historie
Sissel Weholdt, faglig sekretær i Handel og Kontor, synes HK-medlemmets historie er sjokkerende. Den gjør henne opprørt.
– Historien hennes viser oss at forbundet og fagbevegelsen fortsatt må jobbe for at seksuell trakassering ikke skal skje. Vi må fortsette å lære opp tillitsvalgte og medlemmer i å takle slike saker, sier Weholdt.
Det er sjelden Handel og Kontor får henvendelser fra medlemmer som har blitt utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Weholdt sier at de som opplever trakassering ikke må akseptere det. Hun oppfordrer dem til å si ifra til den som trakasserer om at dette er uakseptabel oppførsel.
– Hvis trakasseringen går så langt at det blir en sak på arbeidsplassen, må de kontakte verneombud eller tillitsvalgt. De kan bistå med å varsle ledelsen, sier Weholdt, og understreker at den som blir trakassert ikke bør stå alene i denne type konfrontasjoner.
På arbeidsplasser uten et tillitsvalgtsapparat eller verneombud kan en venn eller kollega bistå den trakasserte med varslingen, mener Weholdt. Likestillings- og diskrimineringsombudet bør også kontaktes.
– De har høy kompetanse på å veilede og gir råd i slike saker, sier Weholdt.
LO i Sverige slo nylig alarm fordi statistikken viser at hver femte unge kvinne mellom 16 og 29 år utsettes for seksuell trakassering i arbeidslivet. Spesielt utsatt er kvinner som jobber i midlertidige stillinger. Weholdt tror ikke det er noe annerledes i Norge. Hun mener terskelen for å si ifra om seksuell trakassering er lavere på arbeidsplasser hvor det er ordnede arbeidsforhold, med tariffavtale og faste stillinger.
– Da har man sannsynligvis etiske retningslinjer og et system for hvordan man skal håndtere seksuell trakassering, sier Weholdt.
Behov for mer forskning
Forsker Morten Birkeland Nielsen, hos Statens arbeidsmiljøinstitutt og Universitet i Bergen, sier det er behov for mer forskning om seksuell trakassering i arbeidslivet.
– Dette er et tema vi gjerne skulle hatt mer kunnskap om, men det er nærmest et tabubelagt tema og derfor vanskelig å forske på, sier Nielsen, som først og fremst har forsket på mobbing og generell trakassering i arbeidslivet.
STAMIs undersøkelse fra 2012 viser at seksuell trakassering har en klar sammenheng med mental helse.
– Den som blir trakassert sliter ofte med psykiske plager i ettertid, sier Nielsen.
Undersøkelsen viser blant annet at kvinner oftest blir utsatt for seksuell trakassering og at menn er de som sliter mest med å melde ifra hvis de opplever det.
Morten Birkeland Nielsen tror det er en del mørketall knyttet til seksuell trakassering.
– Seksuell trakassering er sjelden et tema i for eksempel medarbeiderundersøkelser. Da blir det vanskelig å stoppe og å forbygge trakasseringen, sier forskeren.
