Lene Svenning og Vegard Holm

– Obama er det beste valget. Men du kan ikke få gjort alt på fire år, sier Andrew Catala, tillitsvalgt for de fagorganiserte i Shop Rite, en dagligvarebutikk i byen Clifton i delstaten New Jersey. Han får støtte fra sin kollega Sean Morgan, en 22 år gammel student som jobber deltid i butikken.

– Jeg er en hardcore demokrat og Obama-fan. Jeg har sansen for at de rike skal betale mer skatt, og er også opptatt av homofiles rettigheter, boligpolitikk og jobbsikkerhet, sier han.

Morgan møter motbør fra kollega Michael Fraziee. Han stemte på Barack Obama i presidentvalget for fire år siden. Denne gangen vil han gi sin stemme til Mitt Romney, republikanernes presidentkandidat.

– Den amerikanske økonomien er dårlig. I want change, sier han.

Begeistringen er borte

Og det var nettopp «Change» – forandring – Obama lovet for fire år siden. Nå skulle det bli andre boller. Og folket lot seg begeistre. Spesielt ungdom gikk mann av huse for å stemme på ham som skulle bli den første svarte presidenten i USA.

Fire år senere har begeistringen lagt seg. Knappe to måneder før valget viser meningsmålingene at løpet er svært jevnt mellom demokratene og republikanerne. Ingen tør tippe resultatet, selv om fagbevegelsen håper på det beste. For dem er det ingen tvil, Obama er best for fagbevegelsen.

– Dette er et viktig valg, med en klar forskjell mellom kandidatene. Vi gjør det vi kan for å skolere medlemmene våre, bygge allianser med andre som støtter Obama, og mobiliserer stort foran valget.

Det sier Elizabeth Shuler, nestleder i AFL-CIO, USAs LO, når vi møter henne på kontoret i Washington D.C.. For fire år siden hadde hennes forgjenger, nåværende leder i AFL-CIO, Richard Trumka, dratt ned gardinene i protest mot den daværende presidenten George W. Bush. Nå er utsikten til Det hvite hus upåklagelig. Det skal også kontakten med presidenten være.

Store forventninger

Shuler tar ikke for gitt at Obama blir gjenvalgt i november.

– Jeg ser at Mitt Romney har en appell til velgere som ikke har bestemt seg, til arbeidsløse og til folk som trodde de kom til å se større forandring – mer «change» – med Obama, sier hun med en bekymret mine.

AFL-CIO hadde også store forventinger til presidenten.

– We had high hopes. I fire år hadde vi jobbet for igjen å få en demokratisk president, men våre viktigste saker måtte vente fordi presidenten prioriterte helsereformen først, sier Shuler.

Helsereformen, også kalt Obama-care, som vil sørge for at alle amerikanere får tilgang til rimelige helsetjenester, var presidentens viktigste sak. Mellom 45 og 50 millioner amerikanere har ikke helseforsikring. Det betyr at disse bare har tilgang til akutt legehjelp uten å måtte betale for det. Elisabeth Shuler er glad for at Obama-care nå blir gjennomført.

– Helsereformen var viktig for fagbevegelsen også, derfor ventet vi tålmodig på at Obama skulle gjennomføre andre reformer og lovendringer. Men så kom kongressvalget i 2010, sier hun.

For resultatet av valget midt i presidentperioden var nedslående. Obama hadde ikke lenger det nødvendige flertallet i kongressens to kamre. Det har ført til at få lover har blitt vedtatt de siste to årene.

Fagforeningsknusing

Elisabeth Shuler trekker likevel fram noen lyspunkter fra de siste fire årene; en arbeidsminister med forståelse for fagbevegelsen, strengere regulering av finanssektoren, og utnevnelser av folk som er positive til fagbevegelsen i National labor relations board, organet som avgjør tvistesaker mellom arbeidsgivere og fagforeninger.

– Dette har vært viktig for oss, men er ikke så sexy, medgir hun.

AFL-CIO har forståelse for at Obama ikke har innfridd bedre.

– Republikanerne har prøvd å forhindre at Obama får noen seire i kongressen. Men han har likevel fått til jobbvekst gjennom stimulans-pakker til næringslivet. Han har også fått vedtatt andre lover som har vært bra, hevder hun.

En av fagbevegelsens største skuffelser er at Obama ikke har fått vedtatt den såkalte Employee free choice act. Loven skulle gjøre det enklere å etablere klubber og tariffavtaler på bedriftene. I dag kan dette ta flere år, og det gir arbeidsgiverne et stort spillerom for å drive fagforeningsknusing, et ikke ukjent fenomen i USA.

– Loven ble satt på vent, sier Shuler.

Det er den fortsatt.

Romneys fiende

Fagbevegelsen frykter det verste om Barack Obama ikke blir gjenvalgt.

– Det er avgjørende at Obama vinner. Mitt Romney har gjort det klart at fagbevegelsen er hans fiende. Med Romney som president vil vi bli sterkt svekket, det vil også retten til kollektive forhandlinger, som han er sterkt imot. Det er en skremmende tanke. Og organisasjonsgraden er bare på totalt tolv prosent nå, minner Elizabeth Shuler om. Om lag sju prosent i privat sektor er fagorganisert, i offentlig sektor er cirka 23 prosent medlemmer i et fagforbund.

Så selv om Obama ikke har innfridd alle forventinger, er AFL-CIO hans allierte.

– Vi er en alliert som sier i fra om ting vi ikke er fornøyd med. Han hører på oss, og på hva vi er opptatt av. Vi har en president som mener fagbevegelsen er bra for USA, påpeker hun.

AFL-CIO setter mange kluter til for at Obama får fortsette i nye fire år. Men hvor mye penger organisasjonen bruker i valgkampen, vil Shuler ikke si noe om.

Innsats i vippestater

Det amerikanske valgsystemet fungerer enkelt forklart slik at det partiet som har flest stemmer får alle stemmene – valgmennene – i delstaten. En del stater regnes som overveiende demokratiske, andre som overveiende republikanske. Her ser ikke det underlegne partiet særlig nytte av å drive aggressiv valgkamp. Alle ressurser settes derfor inn i de såkalte svingstatene, også kalt vippestater, hvor utfallet er usikkert. Fagbevegelsen i de andre statene bruker også energi i svingstatene. Communication workers’ avdeling 1101 i New York City er ikke et unntak. I New York State stemmer langt de fleste på det demokratiske partiet. Derfor vil fagforeninga, som de gjorde for fire år siden, sende busslaster med medlemmer til de nærmeste svingstatene Pennsylvania og Ohio. Her vil de gå fra dør til dør og be folk bruke stemmeretten sin.

– Folk vet hvem de skal stemme på, for forskjellen mellom presidentkandidatene er veldig stor. Denne gangen handler det om å få folk til å gå til stemmelokalene. Vi er bekymra for at folk blir hjemme, sier Kevin Condy, nestlederen i foreninga.

– Folk glemmer at deres stemme er makt. Hvis du ikke bruker stemmeretten, vil du ikke få sagt i fra om hva som er viktig for deg, sier han.

Condy er skuffet over at Obama ikke har fått til så mye som han hadde håpet på de siste fire årene, men viser likevel stor grad av forståelse for det.

– Det er ikke bare hans skyld. Men Obama burde fått igjennom Empoyee free choice act i løpet av de første hundre dagene, mener han.

Likevel:

– Obama er fremdeles det beste valget. Fagbevegelsen er i en dårlig forfatning, men det kan bli mye verre. Hvis Mitt Romney blir president, vil arbeiderne lide. Han er ikke opptatt av folks lønninger og sosiale goder. Det kommer til å bli mye tøffere. Fagbevegelsen vil bli vingeklippet, og selskapene kommer til å få rett til å gjøre hva de vil, hevder Condy.

Viktig helsereform

Organisasjonsleddet AFL-CIO i Sør-Carolina bruker også en del penger på valgkampen, men ikke i sin egen stat. De satser på å bidra til demokratisk seier i vippestatene Nord-Carolina og Florida. For majoriteten av befolkningen i Sør-Carolina vil også denne gangen stemme republikansk, det viser alle meningsmålinger. Så å drive valgkamp for Obama i hjemstaten er det liten vits i, mener Kenneth Riley, leder i AFL-CIO i Sør-Carolina. Han er likevel ikke i tvil om at den sittende presidenten er det beste valget for både folk og fagbevegelse.

– Jeg er fornøyd med Obamas innsats, selv om han har støtt på mange hindringer i kongressen. Han har gjort mye, og demonstrert at han er for arbeidstakere og kvinners rettigheter. Han kunne ikke ha fått til noe mer, med tanke på motstanden han har møtt i kongressen, sier Riley.

Han er riktignok skuffet over at Emplyee free choice act ikke er vedtatt, men synes ikke det er det viktigste nå.

– Dette valget handler om hvilken retning landet skal gå i. Høyresida har vist en total mangel på visjoner og omsorg for folk. Obama er den eneste som har forsøkt å få til en helsereform som inkluderer alle. Hva er viktigere enn det, spør Riley.

Bare 4,5 prosent av arbeidstakerne i Sør-Carolina er fagorganisert. Det er typisk for sørstatene, hvor også holdningen til fagbevegelsen generelt er negativ.

– Fagbevegelsen er ikke velkommen, og anses ikke som nødvendig. Dette er det klimaet vi jobber under, sier Riley til HK-Nytt.

ID-krav

Boise Butler, leder i havnearbeiderforeningen ILA 1291 i Philadelphia i Pennsylvania, er også fornøyd med den sittende presidentens innsats, på tross av kjeppene republikanerne har stukket i hjulene hans. Dessuten mener han at alternativet er så mye verre.

– Hvis ikke Obama blir gjenvalgt vil fagbevegelsen bli ødelagt. Det er ingen hemmelighet at republikanerne vil bli kvitt oss. Da vil vi ende med lønninger som vi hadde for 15 år siden. Mitt Romney vil også fjerne pensjonsrettighetene våre. Han er ikke bra for vanlige arbeidsfolk. Jeg er veldig bekymret, sier Butler.

Havnearbeiderforeningen vil brette opp ermene i det som gjenstår av valgkampen. For Pennsylvania anses som en vippestat. Selv om flertallet i byene kommer til stemme på det demokratiske partiet, er resten av delstaten republikansk territorium. I år er det viktig å få folk til å bruke stemmeretten sin. Det kan vise seg å bli litt vanskeligere enn før.

For Pennsylvania er også en av et titalls delstater, alle styrt av republikanerne, som har innført strengere krav til velgerne. Mens det før var tilstrekkelig å bevise at du hadde adresse i staten du skulle stemme i, må alle fra og med dette valget vise fram identifikasjonspapirer med foto. Argumentet for å innføre et slikt krav er å hindre valgfusk. Men det er ikke alle som har identifikasjonspapirer med foto i USA. Bankkortene har ikke bilde, slik vi har i Norge, og langt fra alle har pass. Dermed kreves det mer av velgerne i år. Det provoserer fagbevegelsen, som mener dette er sabotasje fra republikanernes side. Det antas nemlig at det er flere potensielle demokratiske velgere som med dette får en lengre vei til valgurnene. Noen steder vil lovendringen likevel ikke trå i kraft. I Texas ble det sendt inn klager på den nye loven. Det førte til at den føderale dommeren avviste loven, til jubel fra demokratene.

Dårlig økonomi

Også Transport Workers union avdeling 100 i New York vil gjøre en innsats i Pennsylvania, og i Ohio. I tillegg til å sende frivillige til svingstatene, vil foreninga også ved dette valget drive med phone-banking, altså å ringe til potensielle velgere for å diskutere politikk og be dem om å bruke stemmeretten. For fire år siden ringte frivillige fra denne fagforeninga til 400.000 velgere. Det forteller fagforeningsleder John Samuelsen. Mye står på spill i dette valget, mener han.

– Republikanerne kommer til å ødelegge dette landet. De vil gi de rike skattelette, mens den gjennomsnittlige amerikaner ikke kan brødfø familien. De vil eliminere velferdsordningene, ødelegge fagbevegelsen og reversere helsereformen, ja rett og slett skape et klima hvor det blir vanskelig å leve, sier Samuelsen.

Det er det åpenbart stor enighet om i fagbevegelsen.

Selv om fagforeningslederen er noe skuffet over Obama, mener Samuelsen at det bare er Obama som vil gagne vanlige folk.

– Begeistringen er mindre enn for fire år siden. Økonomien er dårligere. Og hvis republikanerne kan overbevise om at det er Obamas skyld, kan de vinne valget. Men Obama fikk en vanskelig start med en nedadgående økonomi i fanget, hevder Samuelsen.

Han priser den sittende presidenten for å ha tettet huller i den loven som gjør at det offentlige må kjøpe inn varer som er produsert i USA. Det er med på å sikre og skaffe flere arbeidsplasser.

– Det har vi et desperat behov for, sier han.

Arbeidsløshetstallene er på over 8 prosent i USA. Det gjør det vanskelig for Barack Obama.

Jevnt løp

Begeistringen over Obama står ikke i taket i United food and commercial workers union avdeling 1262 i New Jersey heller.

– Vi er litt skuffet, Obama viste seg å ikke være like arbeidervennlig som vi trodde, sier Harvey Whille, lederen i fagforeninga.

Også han hadde håpet at Emplyee free chioce act ville blitt vedtatt i kongressen. Det hadde gjort det vanskeligere for bedrifter å leie inn konsulenter som bidrar til å knuse organisering på arbeidsplasser i sin spede start, mener Whille.

Men fagforeninga kommer også denne gangen til å støtte Obama. Alternativet er verre.

– Obama har hjertet på riktig side. Han har prioritert helsereformen foran arbeiderrettigheter, men når vi ser på republikanernes kandidat har vi ikke noe valg. Mitt Romney har gjort det klart; han liker ikke fagforeninger. Vi får skylda for den dårlige økonomien. Dette kommer til å bli et close race, sier Whille.

Avdeling 1262 kommer også til å bruke tid og penger i valgkampen. Andrew Catala, tillitsvalgt i Shop Rite, vil gjerne være med på å ringe til medlemmer og sende ut informasjon i postkassene.

– Jeg vil bidra til at Obama får en periode til, sier han.

Avgjørende valg

Barack Obama kommer til å vinne valget, selv om det kommer til å bli et jevnt løp. Det tror mange i amerikanske fagbevegelse. Sosiologi-professor Artur Shostak i Philadelphia, som har fulgt fagbevegelsen tett i mange år, er av samme oppfatning. Det er flere grunner til at Obama vil vinne, mener han.

– Mange fra den høyreorienterte Tea party-bevegelsen er usikre på Mitt Romney, og kommer derfor ikke til å stemme. Og Obamas valgkampmaskin er veldig sterk. Selv om ikke tilhengerne hans har like mange stjerner i øynene som for fire år siden, vil de jobbe veldig hardt i valgkampen, tror han.

– Dette valget er avgjørende. Vinner Mitt Romney valget, vil det være et hardt tilbakeslag for fagbevegelsen, sier Shostak.

lene.svenning@lomedia.no