TOR SANDBERG (Dagsavisen/ANB)

hk-nytt@lomedia.no

Mandag lanserte NHO, LO, KS, Unio, YS, Virke og Akademikerne, sammen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), kampanjen «Arbeidslivets klimauke». Ambisjonen er å få iverksatt klimatiltak i flest mulig av Norges mer enn 565.000 virksomheter.

Plantasjen Jessheim er allerede et godt stykke på vei i arbeidet med å kutte sine klimautslipp.

– Her kildesorterer vi mens vi jobber, forteller butikkleder Odd-Leonhard Dyhring.

LES OGSÅ: Reddet pensjonen med tariffavtale

LO: Enormt potensial

– Potensialet er enormt, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen om mulighetene for utslippskutt også i landets mange andre virksomheter.

– Bare se på prosessindustrien, der har man redusert sine utslipp med 40 prosent siden 1990, mye takket være tiltak i de enkelte bedriftene, legger han til.

En undersøkelse gjennomført av Norstat for organisasjonene bak den nye kampanjen, synes å bekrefte at mye er ugjort på klimafronten i næringslivet. Selv om åtte av ti virksomheter oppgir å være veldig opptatt av miljø og klima, er det bare fire av ti som tror at miljø- og klimatiltak lønner seg.

Virke: Mye å hente

Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen er derimot overbevist om at bærekraft er god butikk.

– Hvor er det mest å hente?

– For noen virksomheter er det transport som står for de største utgiftene og utslippene. Her er det mulig å spare både penger og miljø med enkle grep. For andre er det mye mer å hente på å stille krav til innkjøp. Legg vekt på at produktene skal ha lang levetid, lavt energiforbruk, langsiktig tilgang til reservedeler og at materialene kan gjenvinnes, anbefaler Madsen.

LO-lederen mener det er åpenbart at klimatiltak kan være med på sikre eksisterende arbeidsplasser.

– Både klimautslipp og kostnader kan reduseres med mer fornuftig material- og energibruk, sier Gabrielsen.

Ministeren: Fornuftig

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er enig med Madsen og Gabrielsen i at klimatiltak er lønnsomt for bedriftene.

– I mange tilfeller vil det som er miljøvennlig også være økonomisk fornuftig. Det finnes mange løsninger som både kan kutte utslipp og spare penger, påpeker statsråden.

– Det er også viktig å tenke langsiktig når det skal foretas investeringer. Vi er i en omstillingsprosess mot lavutslippssamfunnet. Det vil medføre endringer i både transportmønster og energibruk, fortsetter Helgesen.

– Hva kan være grunnen til at mange virksomheter likevel ikke har gjennomført klimatiltak?

– Mange virksomheter har veldig små utslipp fra sin kjernevirksomhet. Klimatiltak er naturlig nok ikke prioritert øverst hvis du driver for eksempel en frisørsalong. Samtidig er nok en del virksomheter lite bevisst om energibruk og klimautslipp, svarer Helgesen.

Plantasjen: Fra grønt til grønnere

Plantasjen, med til sammen 78 butikker i Norge, er blant virksomhetene som vil la seg inspirere av Arbeidslivets klimauke.

– Vi har stor tro på at våre cirka 900 ansatte vil være med på et grønt skifte, sier HR-konsulent Jonlaug Tofte Stavnes.

Det sier hun med erfaring fra hva som allerede er oppnådd. I perioden 2014-2016 ble det nemlig gjennomført et miljøprosjekt ved Plantasjen Jessheim og Plantasjen Kolbotn.

– Vi satte fokus på energiforbruk, gjenvinning og på å øke kunnskapsnivået hos våre kunder og medarbeidere. Avfallssortering, med sortering av plast, var ett av hovedfokusene, forteller Stavnes.

Prosjektet fikk effekt for alle Plantasjen-butikkene, og flere kunne notere seg for 100 prosent forbedring i sorteringen av plast, ifølge henne.

Nå vil Plantasjen forfølge denne suksessen.

– Vi ser på Arbeidslivets klimauke som en ypperlig anledning til igjen å få økt fokus på klima og miljø, sier Stavnes.

– Hva slags planer har dere?

– Ambisjonen er å heve kompetansen om bedre avfallshåndtering, større sorteringsgrad og færre tømminger av avfall, noe som vil skape mindre transport. Det er både miljøvennlig og lønnsomt. Vi kan spare opptil 500.000 kroner i året, om vi lykkes, sier hun.

Andre bedrifter: Sparer mye

Også andre virksomheter har erfart at det å bli mer miljøvennlig, kan innebære store økonomiske gevinster. Det viser eksempler som Arbeidslivets klimauke har samlet:

• Europris sparer 5 millioner kroner i året etter å ha blitt mer bevisst på sitt strømforbruk.

• Myrkdalen hotell sparer om lag 400.000 kroner i året etter å ha regulert varmeanlegget.

• HT Elektro Averøy sparer 30.000 kroner i bompenger i året etter å ha gått over til å bruke en elbil som servicebil.

• Mære Landbruksskole har begynt å ta vare på overskuddsvarme, redusert energibruken sin med 80 prosent, og samtidig økt tomatproduksjonen med 50 prosent. (ANB)

HK-Nytt besøkte Clas Ohlson på Storo i 2016, da var de allerede i gang med å redde kloden. Saken kan du lese her.